onsdag 10. juni 2009

nordlysets farger, en overfladisk gjennomgang

 nordlysets farger

Nordlyset starter da elektroner og protoner kolliderer med gasser fra jorda, man kan se det tydelig med det blotte øyet såfremt det er mørkt på himmelen, da helst om kvelden/natten. Navnet for fenomenet nordlys på latin er aurora borealis som betyr morgenrøden i nord. Nordlyset inneholder bare noen spesielle farger, grunnen til dette er at nordlys oppstår da stråling i ulike bestemte bølgelengder fra atomer og ioner i atmosfæren, kolliderer.

Grunnen til strålingen er at atomene og ionene blir truffet av solvinder.

som et eksempel gir nitrogengass blåe fargenyanser mens oksygen gir grønne og røde derfor kan vi forstå hvilke gasser som blir truffet da vi ser nordlys, hvor mye av de forskjellige fargene som er med avgjøres derfor av hvor store deler av de forskjellige gassene elektronene og protonene har reagert med.

 Den sterkeste nordlysbølgen kommer fra oksygenatomer på bølgelengde 557,7 nm og gir et gulgrønnt fargeskjær mener store norske leksikon

det er litt uenigheter om fargeskjær men det alle ihvertfall er enige om er at 557,7 er den sterkeste bølgelenden

Og med henhold til fargesammensetningen kan vi se at det er små nyanse forskjeller som kan variere enormt fra nordlys til nordlys. Det er mange av fargenyansene i nordlyset man ikke får sett med det blotte øyet og det er de ultrafiolette og infrarøde strålingene da man må ha riktig type kamera for å avsløre de.

Nordlyset kan ha mange forskjellige former mange av de har en viss sammenheng med fargene som kommer og hvilken tid på dagen/kvelden det er, mens det er vanlig at nordlyset er veldig rolige buer og vansklig om ikke umulig å se med det blotte øyet på dagen er det på natten mørkere farger mer ”flekker” og ikke så harmoniske bølger det er også ofte mye enklere å se.

suksesjon, en lite formell gjennomgang av suksesjon og dens følgesvenner.

                             Suksesjon

Suksesjon er ordet for endring av økosystemet som skjer over tid i et område.          Suksesjon skjer etter hvert som området forandres, det kan være store og bråe endringer som brann, skred og vulkanutbrudd eller små forandringer i dyreliv og næringsforhold.               Det er med andre ord to typer endringer som er årsaken til suksesjon, ytre faktorer (skred etc..) eller at plantene og dyrene selv endrer forholdene.                                                              Artene er tilpasset spesielle forhold, dette fører til at de kan være best på en fase i suksesjonen og være helt utkonkurrert i en annet fase.

En suksesjon kan starte på to ulike måter. Den ene er når det begynner å vokse planter på steder de aldri før har vært, dette skjer vanligvis i sammenheng med klimaforandringer eller menneskelig innblanding. Den andre er at det tidligere har vært planter i et område før, for eksempel hvis det har startet en skogbrann der. Før brannen var det allerede god jord i området. Da plantene er borte kan derfor en ny suksesjon begynne.

 

                                           Rogn

Rogn er en treplante som kommer i pioneerfasen av en suksesjon og som er veldig forplantningsdyktig samt robust, den er gjerne ganske nært stier og lignende rundt 3-4 meter utenfor stien,.

Rogn kan faktisk bli 100 år gammel og er derfor også og finne i konsolideringsfasen.

Rogn liker seg godt i nærheten av andre små trær, og vokser ganske radig, den starter først å dukke opp mot slutten av pioneerfasen og holder seg ganske langt ut mot konsolideringsfasen.

                                                         Bringebær

Bringebær er en buskplante som kommer opp enten i slutten av pioneerfasen eller starten av konsolideringsfasen, bringebær vokser også fort opp rett ved siden av der mennesker har lagd vei, stier eller lignende.

Bringebærplanten kommer helt på tampen immelom pioneer og konsolideringsfasen, men vokser som regel nærmere veier og stier enn rogn, noe som fører til at den er enklere å se.

Bringebærplanter vokser også som regel i store grupper i motsetning til rogn som gjerne kan slå seg opp alene, mye av grunnen til dette er at rogn er større og mer robust og klarer seg derfor fint alene mens bringebær må beskytte hverandre.

                                        Gran

Gran er et veldig typisk klimaksfase tre, de kan leve ekstremt lenge og blir veldig store.

Gran er et veldig kjent syn på vestlandet og i en tettpakka granskog er det veldig vansklig og finne noe annet derav har utrykket ”hvor i granskauen fant du det?” kommet.

Trærne vokser som regel minst 6-7 meter utenfor veien og det er som regel ganske mørkt rundt trærne og ganske fuktig grunnen til dette er at grantrær har veldig tette grener som slipper forbi lite lys og som derfor gjør det lunt og vått under.

Blåbær er som regel en god følgesvenn av grantreet og kommer opp hvor hen grantreet slipper igjennom nok lys, dette grunnes at det er vått og fullt av fin jord ved grantrærne og da blåbæret også kan få nok lys har blåbæret det perfekt.

 

Ofte starter en ny suksesjon da grantrærne som er i klimaksfasen blir hogd ned for tømmer noe som da får det hele åpent og starter opp en ny pioneerfase. Da det er fin jord og fuktig der grantrærne sto er dette en av de mest effektive nye begynnelsene på en suksesjon.

 

nyhetsnotis (ikke en reel hendelse)

Trafikkulykke på riksvei 122 i Østfold.

16:35 i ettermiddag braste en bil inn i en mopedfører på riksvei 122 i Østfold det er massive personskader

Klokken 16:35 i ettermiddag skjedde en dramatisk ulykke langs riksvei 122 i Østfold da en mopedfører ble nedkjørt av en bilfører i 60 årene, politiet var raskt på stedet men hendelsesforløpet er enda ikke helt klart, politiet etterlyser vitner til hendelsen og forklarer at dette ikke er den første ulykken langs riksvei 122 med et noenlunde likt hendelsesforløp.

For noen uker siden førte en lignende ulykke til at mopedføreren den gang ende opp i grøften med skader på både sykkelen og han selv, politiet advarer og sier at med et avkjørsfelt kunne mange lignende ulykker bli forhindret på riksvei 122 her i Østfold.